Farlig uoppmerksomhet:
Jobbrisikoen få snakker om
Trafikkulykker er blant de vanligste årsakene til dødsulykker i arbeidslivet. Likevel glemmer mange virksomheter en av de største trafikkfarene.
Halvparten av dødsulykkene i trafikken er arbeidsrelatert. 38 prosent involverer sjåfører som er på jobb, enten de er yrkessjåfører eller arbeidssjåfører, som for eksempel selgere, helsearbeidere og håndverkere.
Uoppmerksomhet er skyld i én av tre dødsulykker.
Likevel er det et viktig paradoks:
Halvparten av norske virksomheter der ansatte kjører i jobben, mangler retningslinjer for oppmerksomhet i trafikken. Der slike retningslinjer finnes, er de ofte lite kjent blant de ansatte, ifølge en undersøkelse Opinion har gjort for Statens vegvesen.
Dette er alvorlig, påpeker Guro Ranes, avdelingsleder for trafikksikkerhet i Statens vegvesen.
– Vi må erkjenne at kjøring i arbeid er arbeid. Og at tilrettelegging og oppfølging er et lederansvar.

Uoppmerksomhet er mer enn mobilbruk
Når folk hører ordet «uoppmerksomhet», tenker de ofte på håndholdt mobil. Men det gir et for snevert bilde.
– Vi i Statens vegvesen har et motto: «Å kjøre er det eneste du skal gjøre», sier Guro Ranes.
Ranes forklarer at det finnes fire former for uoppmerksomhet:

LEDERANSVAR: Guro Ranes i Statens vegvesen minner om at arbeidsgiver har ansvar for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø – også når arbeidet skjer i trafikken.
Visuell:
Når du tar blikket fra veien og trafikken for å se på skjermen, mobilen, oppdragslisten, en kollega...


Kognitiv:
Når du sitter i egne tanker og tenker på neste hjemmebesøk, hvilket materiell du trenger på neste jobb, eller et kundemøte.
Auditiv:
Når du lytter til helt andre ting enn trafikken. Dette blir mer risikofylt jo større konsentrasjon lyttingen krever.
Motorisk:
Når du slipper rattet med én eller begge hender – typisk for å spise, programmere GPS-en eller lete frem noe i passasjersetet.
Store kostnader
Trafikkulykker kan ha store menneskelige kostnader – selv om de ikke fører til død eller alvorlig personskade.
– Også en nestenulykke kan sette en skikkelig støkk i den ansatte og gi stress og utrygghet. Slike bekymringer kan gå ut over hele arbeidsmiljøet.
Også økonomisk vil det lønne seg å gi oppmerksomhet i trafikken samme fokus som andre HMS-temaer. Dette gjelder ikke bare for transportfirmaer, men også for virksomheter der de ansatte kjører mye, som hjemmesykepleiere og håndverkere.
Enhver kollisjon – selv en mindre – gir nemlig kostnader for virksomheten.
Én ting er de direkte kostnadene i form av verkstedkostnader, forsikring, egenandel og et kjøretøy ute av drift.
– I tillegg kommer sykefraværet og kanskje en ansatt som kommer tilbake med redusert arbeidsevne, noe som igjen påvirker leveranser og krever oppfølging av HR og ledelse, påpeker Ranes.
Studier fra Transportøkonomisk institutt viser at konkrete tiltak for å bedre trafikksikkerheten virker. Og alle virksomheter kan gjøre noe.
Farlige forventninger
Det er et tydelig gap mellom erkjennelsen om at uoppmerksomhet er farlig, og konkrete planer og oppfølging, konstaterer Ranes.
Fire av fem ledere tror at uoppmerksomhet utgjør en stor eller svært stor risiko for dem som kjører i jobbsammenheng. Likevel viser tallene at:
Guro Ranes understreker at forventningene til effektivitet og at de ansatte skal være tilgjengelige, gir et paradoks.
Forskningen viser at uoppmerksomhet ofte oppstår i spenningsfeltet mellom tidspress, forventninger og arbeidsflyt.
Hva bør virksomheter gjøre nå?
For Ranes er rådet klart:
Trafikksikkerhet er ikke bare et individuelt problem, det er også et styrings- og arbeidsmiljøproblem.
Det holder ikke å si at sikkerhet er viktig. Ledelsen må også ta ansvaret for hvordan arbeidshverdagen er organisert, slik at det er mulig å gjøre det rette i praksis.
– Jeg anbefaler alle virksomheter å lage retningslinjer for oppmerksomhet i trafikken – og konkrete planer for hvordan de skal følges opp. Dette vil være positivt for trafikksikkerheten, økonomien, arbeidsmiljøet og virksomhetens omdømme, sier hun.
– Alle ansatte vil kjøre trygt, og alle ledere vil ha trygge medarbeidere, sier hun.
83 prosent av lederne forventer at ansatte tar telefonen mens de kjører.
22 prosent av lederne forventer at ansatte svarer på meldinger mens de kjører.
28 prosent av lederne forventer at ansatte er med i jobbmøter på telefon eller skjerm mens de kjører.
– Hvis du kan redusere antallet trafikkulykker, vil det påvirke bunnlinjen direkte.
Guro Ranes
Avdelingsleder i Statens vegvesen





Tallene er hentet fra Opinions undersøkelse blant 1502 medarbeidere og 500 ledere i virksomheter med yrkessjåfører eller ansatte som kjører i jobbsammenheng. Undersøkelsen ble gjort på oppdrag av Statens vegvesen.
Et alvorlig paradoks
Selv virksomheter som jobber aktivt med trafikksikkerhet, «glemmer» ofte oppmerksomhet og jobber kun med fart, beltebruk, kjøretøy og regelverk.
En annen stor utfordring er tidspress. Innen helse og omsorg opplever over halvparten av de ansatte som kjører mye i jobben, at tidspress ofte eller av og til gjør det vanskelig å være oppmerksom.
Totalt i undersøkelsen opplever 41 prosent av de ansatte dette.

FORBERED KJØRETUREN: Alle virksomheter bør lage retningslinjer for at de ansatte snakker ferdig i telefonen og programmer GPS-en før de kjører, oppfordrer Guro Ranes.

